Continue

Marginalia bij Jacob Cats: Self-stryt. Derde verbeterde druk, Wed. J.P. van de Venne, Middelburg 1625.
Uitgegeven door drs. G.C. van Uitert.
Red. dr. A.J.E. Harmsen, Universiteit Leiden.
Gebruikt exemplaar: UBL 1018 B 5 : 2 — Ursicula
In deze uitgave zijn evidente zetfouten gecorrigeerd en gemarkeerd met een asterisk.

Continue
01 Alia (inquit) vita pecorum, alia hominum, alia angelorum; vita pecorum terrenis voluptatibus aestuat, id est, sola terrena quaerit; vita angelorum sola coelestia: vita hominum media est & inter vitam angelorum & vitam pecorum. Si vivit homo secundum carnem, pecoribus conjungitur; si secundum spiritum, angelis sociatur. August. In Iohan. Ser. 18.



02 Hostem contemnere semper contemtoribus exitiosum. Thuan. lib. 41. histor. pag. 856.



03 Virg. 4. Aeneid. At Puer Ascanius medijs in vallibus acri
Gaudet equo, jamque hos cursu jam praeterit illos,
Spumantemque dari* pecora inter inertia votis
Optat aprum, aut fulvum descendere monte leonem.




04 Magna victoriae pars est, cum hoste noto bellum gerere. Erasm. tract. de Praepart. ad Mort. ubi de conflictu hoc spirituali agit.



05 Eph. 6. 12.



06 Rom. 8. vers. 7.
Coloss. 2 vers. 8.




07 De woorden op de voorsz. plaetsen gestelt in den Griecschen text, sijn tot bevestinge deser saecken crachtich ende bedenckelick, doch by gebreke van Griecksche letteren hier niet by gevought.



08 * Proverb. 28. 14.



09 Cant. 3. 8.



10 Ephes 6. vers. 22.



11 De Christelicke Self-strijt bestaet eygentlick in eenen mensch, hier nochtans in twee verscheyden persoonen aen-ghewesen, om redenen. metten verstande niettemin ende inder daet maer voor eene te houden.



12 Cogitemus quantum certamen sustinuerit Iustus ille. Non enim tam admirabile (ut mihi videtur) in fornace regis Babylonij esse tres pueros, & illaesos permanere, & nihil ab igne pati, ut admirabile hoc & rarum quod admirabilis ille juvenis retinetur vestibus a pollutâ illâ & lascivâ, & non detinetur; sed & vestibus relictis à manu ipsius resilit. Sicut tres pueri supernâ freti gratiâ igne praestantiores visi sunt, ita & ille in continentia certamine, magnâ constantiâ magno supernoque auxilio muniebatur, neque enim, dextrâ Dei non cooperante,* tantum potuisset certamen certare, & à retibus libidinosae mulieris effugere. Hieron. in cap. Gen. 39. Homil 62.



13 Galat. 5 vers. 18.



14 Deutr. 21. 12.



15 Psalm 14. 1.



16 Psalm 53. 2.



17 Prov. 7. 15. 16 &c.
Iob 22. 15.




18 Ezech. 16. 15. 25.



19 Roosen by ajuyn ende loock gheplant, vermeerderen in reucke. Theophrast. Siet het Lant-bouck van Baptis. Port.



20 De beweech-redenen Iosephs in sijnen self-strijdt, zijn tweederley, te weten Burgerlick, ende Geestelick.



21 2. Sam. 54. 5.



22 2. Sam. 2. 2.



23 2. Sam. 12. 2.



24 2. Sam. 12. 2.



25 Magnus vir Ioseph! qui venditus servile nescivit ingenium, adamatus non adamavit, rogatus non adquievit, comprehensus afugit. Ambros. lib. de Ioseph. cap. 5.



26 Clariorem sonitum reddit spiritus noster, cum illum tuba per longi canalis angustias tractum potentiore novissimè esitu effundit. Cleanthes apud Senecam epist. 108.

Continue

1 Genes. 39.11. Het gebeurde op eenen dach, dat Ioseph in het huys ginck om sijn werc te doen, ende geen mensche van den gesinne des huyses en was daer by.



2 Captans solitudinem & ad Iosephum sollicitandum opportunitatem, eamque nacta supplex blandiciis eum adoritur. Ioseph. lib. 2. Ant. Iuo. cap. 3.



3 Alsoo noemen wy hier Potiphars huys-vrouwe, ende nadien wy geenen naem van haer by de Oude en vinden, ghebruycken wy den desen, by eenighe Nieuwe schrijvers (’k en weet niet van waer) aen-genomen.



4 a. Hinc viri ac foemina conjunctionem. Naturae sacrificium ritè appellavit Aristot. lib. I. oeconom. & Plato, Omnes proprio quodam naturae instinctu incredibili perpetuitatis desiderio ait teneri. in Conviv. Sen de Amor.



5 b. Dat de Poëten in de volgende eeuwen, ende langhe na de tijden van Ioseph, met de namen van Venus en Cupido hebben willen te kennen geven, noemen wy hier met een eenvoudige rondicheyt, als sprekende in de tale van dien ouden tijt, Sucht om voort te teelen. Ghelijck oock de voorneemste wijs-gierige de liefde niet anders segghen te wesen als lust tot voort-breydomge sijnes aerts.



6 c Ius naturale est, quod natura omnia animalia docuit. Nam jus istud non humani generis proprium est, sed omnium animalium, quae in caelo, quae in terrâ, quae in mari nascuntur. Hinc descendit maris & foeminae conjuncio, hunc liberorum procreatio, hinc educatio. Videmus etenim caetera quoque animalia istius juris peritia censeri. Iustinian. Inst lib. 1. Tit. 2. in pr.



7 Cap. 39. 1. Ioseph wert af-gevoert in Egypten.



8 Vers. 1. Potiphar een Egyptisch man, Pharaonis Hofmeester.



9 a Secretioris aulae arcanum est regibus non directò & fatuè, sed falsè, & ad mixtâ quadam amabili mordacitate, blandiri; quod egregiè Croesum erga Cabysem praestasse testatur Herodotus. Ita censet Plutarch.



10 b Ad alienum dormiunt somnum, ad alienum comedunt appetitum. Sen.



11 Vers. 7. Ende het geschiede na dese geschiedenisse dat sijns Heeen wijff haer oogen op hem wierp.



12 Qui amore vincuntur, vinctam habent linguam, ut non audeant hiscere. Plaut.



13 b ... Heû non re vocabilis unquam Cessit ab ore pudor. Val. Flacc. Benè de talibus Senec. lib. de vit. beat. cap. 12. Quod unum habent in malis bonum, perdunt peccandi verecundiam.



14 c Una hac in re blanditur, ac supplicat, quae in caeteris imperabat. Pel. ad Demetriad.



15 a Ornet prudentiam verecundia, quodque praecipuum in foeminis semper fuit, cuactas in te virtutes Pudor superet, inquit Hieron. ad Colantiam. libl 2. Epist. 20.



16 Adulterium cum serva sordidus, apud veters, appellatum fuit; cum sola cohabitatio cum servo servitute coërceretur. Videri enim in servitutem consensisse quae servo sese conjunxisset, inquit. Tacitus.



17 c Hortabatur ipsam ut morbo suo repugnaret: Officii quoque sui ipsam monebat, jurisque conjugalis ac consuetudinis, jubens hujus majorem habere rationem quàm momentaneae libidinis. Ioseph d. loc.



18 a Als de begeerlickheyt ontfangen heeft, baert sy de sonde, ende de sonde als sy volbracht is, brengt de doot voort. Iacob. 1. 15.



19 b Assuescat animus sollicitâ pervigilique custodiâ discernere cogitationes suas, & ad primus animi motum, vel probare, vel improbare, quod cogitat, ut bonas alat, malas statim extinguat. Pel. ad Demetriad.



20 Vers. 8 en 10. Hy weygerde het haer, ende en hoorde haer niet, dat hy by haer sliep.



21 c Soude sulcken man als ick ben, vlieden? seyde de goede Vorst Nehemia. Neh. 6. 11.



22 Vers. 9. Hoe soude ic dan nu sulck groot quaet doen, ende teghen God sondigen.



23 a Ex Adamo costa separatur in foeminam, rursumque, quod divisum fuerat, nuptijs copulatur. Hieron.



24 b Perfecta amicitia inter pares, inter binos Arist. Eth.
        Mijn beminde en is maar eene. Cant. 6.8.



25 a God heeft niet veel, maer eene vrouwe gheschapen: ende den manne bevolen den wijve, ende iet de wijven aetn te hangen. Soo is dan dese eerste insettinghe des houwelijcx alleen maar van een man ende eene vrowue, Gen. 2. 24. Ende al ist dat Moses dese woorden stelt by Adam gesproken te sijn, so werden nochtans de selve by christo (Matth. 19.6.) Gode toegeschreven, waer uyt men verstaet dat Adam aldaer door Gods ingeven, ofte door eenen Prophetischen geest ghesproken heeft. Siet 1. Cor. 6. 18, Eph. 5 31, Faukerl in notis.



26 b Noli peccare, nam Deus videt, Angeli astant, Diabolus accusabit, Conscientia testabitur, infernus cruciabit.



27 Vers. 10. Hy en hoorde haer niet dat hy by haer ware.



28 a Quid tuum malum, ô mulier, tam intentè intueris? quid illo tam crebro vagantia lumine jacis, quid spectare libet, quod manducare non licet? Bernar. de Humil. grad. q.



29 b Ut ignis, ubi foemum aut culmum arripuerit, sine mora simul ac materiam attigerti, flammam lucidam accendit; ita ignis concupiscentiae simul ac per oculorum intuitum formam elegantem attigerit, animum statim exurit. Aug. in Psal. 123.



30 c Hausit virus peritura, & perituros paritura. Bernard.



31 d Indien u ooghe boos is, soo sal u geheele lichaem duyster sijn. Mat 6 22. Innocens intuitus aspectu sit nocens. Greg.



32 e Nemo est ex imprudentibus qui relinqui sibi debeat. Senec.



33 f Solitudo est quae etiam virum fortem praecipitat in reatum. Petr. Bles. Ep 9.
g Magna pars peccatorum tollitur, si peccaturis testis assistat. Senec.
        Loca sola nocent, loca sola cavete. Ovid.



34 g Verecundia insigne mulierum decus & ornamentum. Ann. Robert.



35 h Duo animi à Duo dati custodes, Pudor & Timor.



36 Les* plus courtes follies sont tousiours les meilleures. Gall. proverb.



37 Vers. 10. Ende sy dreef sulcke woorden teghen Ioseph dagelicx.



38 Vers. 1. Potiphar kocht hem vande Ismaëliten die hem af brachten.



39 a De heeren van lijf-eyghene off gekochte slaven, hadden recht over de selve van leven ende doot. In potestate, inquit Imperator, sunt servi dominorum. qua quidem potestas juris gentium est, nam apud omnes peraeque gentis animadvertere possumus penes dominos in servos vita necisque* potestatem fuisse l. 1. vers. 1. ff. de his qui sui vel ale. Iur. sunt.



40 b Ex jure gentium, quod omni humano generi commune est, bella orta sunt, & sequutae captiviates & servitutes, ait* Iustinian, Inst. lib.( 1 Til. de Iur. nat. vers. jus autem.



41 c Satius quidem erat primis precibus non repugnantem cedere, idque vel dignitari precantis defeere, vel amoris vehementiae, quâ cogente, oblita me Dominam, ad tam abjecta descendi. Sapies tamen si vel nunc cedas & prius erratum corrigas. Si prius diffidebas, non tentari te malitiosè certo argmunto colligere potes, quia in eadem voluntate persto, quare, &c. Iosep d. loc.



42 De gheschiedenisse deser saken wert van Iosepho in het 3. Cap. van sijn 2. Boeck van de outheyt der Ioden verhaelt, soo, als wy de selve op den naem van Sephyra hier in-voeren, ghelijck de Leser ter selver plaetse sien kan.



43 Aegritudinem ad hoc finxi, & festi laetitiam tuae consuetudini posthabui. Ioseph. d. loc.



44 Quo magis sani sumus, hoc magis libidinis aestus insanis. August.



45 Dit wert voortgebracht tot wederlegginghe van dat Ioseph te voren sich gheseyt hadde van Abrahams stam te syn, ende mitsdien, &c.



46 Memphis, ten dien tijde de hooft-stadt van Egypten, alwaer de Coningen haer hoff hielden, en was maer ontrent 50. mijlen van Hebron, daer Iacob woonde, alhoewel Augustinus schrijft van 300. mijlen, het welcke een mis-greep is, want hoe souden de broeders van Ioseph het coorne soo verre met hare ezels gevoert hebben, sonder het selve op den wech te verteren? Merc.



47 Agar, een Egyptische maecht. Gen. 16. 1. Enige meynen datse by Pharao aen Abraham sy geschonken, ten tijde hy Sara, door Gode vermaent sijnde, wederom gaf. Will. ad cap. 16. Genes. vers. 3.



48 Dit is het lasterlick gevoelen van de Manicheen, die Abraham ende d’ander Out-vaders becladden mette smaet van dertelheyt, ende vleeschelicke begeerlickheyt in het stuck van by-wijven: doch werden van Augustinus treffelijck wedersproken, lib 16. de Civitate Dei. Siet hier naer in de Antwoorde van Ioseph.



49 Lamech is d’eerste gheweest, de het veel-wijvich houwelick heeft in-ghevoert, nemende op eenemael te wijve Ada ende Zilla. Genes. 4. 19.



50 Unam costam in duas divisit. Hier.



51 i. Notam adulterii non puniti non solum aeve tam antiquo, sed & Romanorum Reipub. ante Augusum quidam inurere non verentur. de Romanis contrarium asserit Aerod. Rer. jud. lib 7. cap 4. de Hebraeis etiam tempore Iosephi vide quae ipse respondet.



52 k Antiquum & votus est alienum, Posthume, lectum
Concutere atque sacri Genium contemnere fulcri.
Iuvenal. Sat. II.



53 l Belleforest beklaegt hem op sekere plaetse, dat te sijnen tijde de saken in eenighe, selfs Christen hoven, so verre verloopen waren, dat het overspel niet meer als voor een hoofsche geesticheyt gerekent en wiert: Ende dat het slimste van al is (seyt hy) als de sake int openbaer coomt, soo wert, de gene die het ongelijck lijdt, meer bespot als hy die het selve doet: uyt welc leelick misbruyc de ghewoonlicke schimp-namen, van horen-drager, Kouckouck ende diergelijcke gesproten zijn. Vaste merck-teyckenen vande verdorventheyt der eeuwe. Ridere vitia & in vitiis rideri primis ad peccatum gradus, & suprema simul saeculi licentia est. Heyns. Epist. ad Primer.



54 a Quidquid domi est, vile est. Senec.



55 b Assiduum omne in fastidium vertitur. Senec.



56 c Infanti* melimela dato, mihi fundat avitum
Consulibus priscis condita testa merum.
Martial.



57 d Dulce pomum, ubi custos abest. Plutarch Erot.
Sy (te weten het ontuchtick wijf) spreeckt totten dwasen, De ghestolen wateren sijn soet, ende het verborgen broot is noodelick. Prov. 9. 17.



58 e Est aliquid praeter vina quod inde petas. Ovid.



59 a Die volstandig blijft tot den eynde sal salich werden, Matth. 24. 14. Apoc. 2. 20.



60 b Interest reipublicae ne quis re suâ malè utatur.



61 c Timor Domini, janitor animi. Bernard.



62 d De Heere bewaert de onrechtveerdighe tot den dach des oordeels, om gestraft te werden, doch aldermeest de geene die nae den vleesche wandelen in onreyne begeerlickheden, 2. Petr. 2. 9. 10.
    Nous mangeons bien & beuvons (dict quelque un a ce propos) comme les bestes; mais ce ne sont pas actions, qui empechent les offices de noster ame. Mais ceste-cij, a scavoir celle de la quelle nous parlons, mect toute pensée soubs le joug abrutit & abestit par son impetuositè, toute la Theologie & Philosophie qui est en Platon. par tout allieurs vous pouvez garder quelque decence, ceste-cij ne se peut seulement imaginer que vitieuse ou ridicule.



63 e I. Cor 6. 18.



64 f Overspel is een groote sonde: Hoe soude ick sulck een groot quaet doen, seyde Iosept, Gen. 39. 9. jae behelst in sich ses andere sonden.
    Te weten,
1. Overtredinge van Gods ghebodt.
2. Schendinghe des houdelix.
3. Besmettinghe des ichaems.
4. In-voeringhe van verkeerde kinders.
5. Ontvreemdinge van wettige erffenisse.
6. Verweckinge van Godes gramschap over landen en steden.



65 g Te weten dat God te voren gesproken hadde, aennopende de eerste instellinge des houwelicx. Gen. 2. 24.



66 h Off schoon by eenighe Schrijvers het gebruyck der by-wijven, mitsgaders het veel-wijvich houwelick der Ertz-vaderen, op verscheyden manieren wert verschoont, ende als gheoorloft wert voor-ghestelt. 1. Ofte als voor Wet gheschiet sijnde, ghelijck Ambros lib I. de Abrah. cap. 4 ende Durandus, in sententia 4. cap. 33. meynen. 2. Ofte door heymelick in-geven Godes, ghelijck het ghevoelen is van Porez in cap. Gen. 16. disp. 1. 3. Ofte om datter sekere verborgene geheymisse door is voor-ghebeelt gheweest, daer van ghesproken wert Gal. 4. naer de meyninghe Ambros. lib I. de Abrah. cap. 4. Ofte om meerder voort-teelinghe van kinderen, als aengewesen wert door August. lib. 3. de Doctrina Christ. 5. Ofte om dat sulx doen ter tijt wert geseyt gebruyckelick gheweest te sijn, mede naer de meyninge August. tot selver plaetsen. Soo is nochtans (onses oordeels) voor het gesontste ghevoelen te houden, dat sulx uit de ertz-vaderen sy gheweest een menschelick swackheyt, nohtans alsoo dat de selve hier in niet en sondichden teghens haer ghemoet, maer alleenlick uyt onwetetheyt, als sulcx ten dien tijde haer by Godt noch niet gheopenbaert sijnde. Ende al isset soo dat God het selve uytdruckelicken heeft veroorloft, soo isset nochtans sulx, dat God door een goedertieren ende vaderlicke oogh-luyckinge in stilheyt sulx genadelick in deselve heeft voorby gegaen, gelijck den Apostel in een andere gelegentheyt seyt, dat God de tijden der onwetenheyt over siet, Act. 7. Willet. ad 15 cap. Gen. Num. 5.



67 Voluntatem illius, non voluptatem implevisse; accepisse, non petiisse. Hy heeft betracht niet sijn eyghen lust, maer sijns wijfs begeerte,hy heeftse (te weten Hagar) van haer ontfangen, niet ge-eyst. August. lib. de Civit. Dei cap. 15.


68 Castius utebatur (scil. Abraham) pluribus, quam nunc unâ, inquit August. & tandem concludendo, ô virum viriliter foeminis utentem! Conjege temperanter, nullâ intemperanter. Hy ghebruycte, seyt Augustin. met meerder tucht veel vrouwen, alsmen nu eene doet: ende eyndelyk besluytende, O wat een voortreffelicken man (seyt hy) die de vrouwen mannelick wist te ghebruycken, sijn huysvrou soberlick, sijn dienstmaecht gehoorsaemlick, eene onmatelick. lib. 16. de Civit. Dei. cap. 15.



69 Daer wert verscheydentlick gevoelt van de sake van Loth waer van het ghesontste is, na de meyninge Cajetani: Loth omnium ignarum nescivisse universam rem gestam & omne hoc opus persici posse impedito rationis usu. Dat Loth gansch niet en heeft gheweten watter geschiet was, ende dat soodanige saken, schoon het ghebruyck des verstants in den mensche wert belet, echter connen werden volbracht. Doch Chrysost. ende andere voeghen daer bi, Divinâ spensatione factum esse, ut sic vino gravaret Loth, ut omnia ognoraret. Alii non tam vino fuisse obrutum, quàm propter inteperiem divinitùs percussum spiritu stuporis. Dat hy door Goeedelicke beschickinge soo seer metten wijn is beswaert geweest, dat hy van alles niet en heeft geweten. Andere, dat hy niet soo seer door den wijn is over-vallen geweest, als om sijne onmaticheyts will van Gode is geslagen met dne geest van dommigchety, ende ongevoelickheyt: waer by eenighe voegenn, dat hem sulcx te meer is over ghecomen ter oorsake van sijn ongheloove, overmits hy den Enghel, eerst op den bergh, ende naer na tot Zoar, over zijnebehoudenisse niet gelooft en hadde. Willet. Hoet het sy, Decepit Loth ebrietas, & quam Sodoma non vicit, vina vicerunt, uritur ebrius flammis mulierum, quem sobrium sulphore flamma non attigerat. de dronckenschap heeft Loth bedrogen, ende de wijn heeft verwonnen de gene die Sodoma iet en heeft connen overwinnen, droncken sijnde is hy door vlammen der vrouwen verbrant, die, als hy nuchteren was, de sulpheren vlamme niet en heeft geraeckt, gelijck seer wel lier op aengemerckt heeft Hieron. Tis daerom noodich sich te voegen naer het segghen des Apostels, Eph. 5. 18. En drinct niet dronken in wijn, waer in overdaet is, maer wert vol des geestes.



70 De insettinge des huwelix, gelijck die geschiet is, Gen. 2.24. verbiet by nootelick ghevolch het overspel; want twee menschen een vleesch sijnde, houden op van sulx te wesen, so haest eene van beyde met een derde een vleesch wert.


71Gen. 6.4. ende Genes. 7. 13.



72 a Ende de Heere plaeghde de Pharo met groote plaghen, ende zijn huys om Sari Abrams wijfs wille. Gen. 12.14. 15. &c.



73 Si et daer, ghy zijt des doots om des wijfs wille. Gen. 20.30.
    Soo ghyse niet weder geeft, wetet dat ghy des doots sterven moet, ende alles wat uwe is. vers. 16.17.



74 Wat hebbe ick aen u gesondicht, seyde Abimelech tot Abram dat ghy een sulck groote sonde woudet op mijn rijcke brengen? Gen. 20.9.



75Genes. 38.27. Thamar werdt voor een overspeelter beschuldicht, ende by Iuda des doots weerdich geoordeelt. als belooft sijnde met Selach sone van Iuda, ende mitsdien als om overspel. Willet 38. ca. Gen. vers. 24.



76 e Al meynen eenige dat Iuda een wet maecte, ende dit vonnis uyt sprac als een Vorst, Rechter, ofte wel als een hooft van den gesinne; soo wert nochtans meest ghehouden, sulx geschiet te zijn na de wetten van den lande, ende niet naer eenig nieu recht by Iuda alsdoen in gestelt, om vele redenen hier te lanck om verhalen. siet Mercer. ende Iun. op dese plaets.



77Exeat aulâ // Qui volet esse pius. Luc.
Boose reden bederven goede seden. I. Cor. 15.33.



78 Labuntur nitides, scabrisque tenacius haerent.



79 Hibernae rosae, aestivae nives.



80 Castor. lege dura vivunt mulieres, &c. Syra apud Plaut.



81 Sic mares foeminis junguntur, ut imbecilior sexus praesidium mutuâ societate sumat. Quint. declam. 368.



82 Nuptiarum bonum, infirmitatis remedium, humanitatis solatium. C. Nuptias 27. quest. 1.



83 Vers. 1. a Potiphar een Egyptisch man, Pharaonis Hof-meester ende Camerlinck.




84 b Ejus quod semel transierit modum nullus est terminus. Epictet.



85 De ampten van Potiphar werden by de Oversetters op verscheyden wijsen vertaelt. Sommighe noemen hem Overste van des Coninx lijf-schutters; Andere, des Coninx Velt-overste; Eenighe, eene van des Coninx Vorsten. Wy, in onse tale schrijvende, hebben de gemeene oversettinge van onse tale ghevolcht, ende onse bedenckinge daer na geschict, hem mitsdien bemerckende als Hofmeester ende Camerlinck.



86 Vers. 6. Ende hy nam hem geenes dinx aen.



87 a Matutinum, vel recreatum a curis principem tentare commodissimus videtur. Car il y a en la Cour (aussi bien comme en l’amour) l’heure du Charettier, c’est a dire, heureuse rencontre d’occasion. l’Autheur du traicté* de la Court.



88 a Les aigreurs & douceurs de mariage se cachent entre les sages. Montag.



89 b I. Corinth. II.5.



90 c Si le miroir fact un visage triste & morne à un qui est joyeux & gay, ou au contraire riant & enjoué a quelque un qui est melancholique, il est faux & ne vault rien: Aussi est une femme mauvaise & importune, qui faict la refrognée quand son mary a envie de se jouer a elle: ou a l’opposite, qui veut rire & jouer a luy quand elle voit son mari en affaire & bien empesché, car l’un est signe qu’elle est facheuse, l’autre quelle mesprise les affections de son mari. Plurarch au tracté des precept. de mariage.



91a Adulterio itaque dissolvitur matrimonii vinculum. Matth 5.31. & 19.9. At quaeritur anne uxuri adversus maritum jus petendi divortium eompetat, quod ex sententiâ Paul. 2. Cor. 7.4 satis apparet, idque defendit August. de Adult. con. lib. 2. cap. 8. & Hieron. 34.43 q lib. sent. 4. Quamvis de jure civili lege Iuliae aliter cautum sit l. x. C. ad. l. Iul de adul.



92 b Nocenti enim personae rarò & non nisi summâ cautione nuptiae permittenda, admonenda enim sedulò ut, si fieri possit, lugere & coelebs manere malit, quam conjugium repetere, in quo tam malè sese gessit. Innocentem personam non absque Ecclesiae & pii Magistratus veniâ ad alia vota convolare laudabile est, si continere sese non possit. B.



93 Ego vero occasionem tam optatam amitterem? tum ego pol verè is essem cui assimulabar. Cherea apud Teren.



94 Saepe familiaritas implicavit, saepe occasio peccandi voluntatem fecit. Isidor. Soliloqu. lib. 2.



95 Coloss. 3.23.24.



96 Ephes. 6. vers. 6.



97 Philip. 2. vers. 12. Ghylieden zijt gehoorsaem gheweest, niet alleene in mijne tegenwoordicheyt, maer ooc in mijn afwesen.



98 Coloss. 3.23.24.



99 Genes. 39. Vers. 5.6.
Ende van dien tijt aen doen hy hem over sijn huys ende alle sijn goederen gesettet hadde, segende de Heere des Egyptenaers huys om Iosephs wille: Ende het was enckel segen des Heeren in alles wat hy hadde, te huys ende te velde, daerom liet hy’t al onder Iosephs handen.




100 Vers. 4. Ende sijn heere sach dat de Heere met hem was, want alles wat hy dede dat liet de Heere geluckelicken voort-gaen door hem, ende hy settede hem over sijn huys, ende alles wat hy hadde dat settede hy onder syne handen.



101 Vers. 8.9. Hy sprac tot haer; Siet mijn heer en neemt hem geenes dinx aen voor my; wat in den huyse is ende alles wat hy heeft, dat heeft hy onder mijne handen gedaen; ende hy heeft niet so groot in den huyse dat hy voor my verhouden heeft, sonder U daer in ghi sijn wijf sijt.



102 Vers. 2. En de Heere was met Ioseph dat hy een ghelucksalich man wert in sijnt Heeren des Egyptenaers huyse.



103 Vers. 4. Alsoo dat hy genade vant voor sijnen heere, dat hy sijnen dienaer wert.



104 a Iosephum in domo Putipharis habitum liberaliter, & disciplinis ingenuorum eruditum fuisse testatur. Ioseph. Antiq. Iud. lib. 2 cap. 3.



105 a Ille qui totus ad se spectat, & nobis prodest, eo loco mihi est, quo qui optimos boves saginat, ac defricat multum (ait Cleanthes) à beneficio distat negotiatio. Sen. de Benef.
Ibid.



106 Vers. 9. Hoe soud ick sulck quaet doen, ende tegen den Heere sondigen?



107 Goddeloose invallen van Epicurische ende vleeschelicke menschen, soo als die na den aert der selver werden voor-gestelt by den Propheet Iob cap. 22. vers. 22.



108 Oculum in te non intendit suum, qui tuum fecit? Aug. de verb. Dom.



109 Psalm 94.8.9.



110 Eccles. 23.25.



111b Parietibus oculi hominum submoventur; Divinum autem Numen nec visceribus submovetur, quominus totum hominem perspiciat ac nôrit. Lactant.



112 Psalm 139.5.



113 Psalm 139.6.



114 c Solius Dei est in duobus locis, & per totum mundum in eodem momento inveniri. Athan. q. 26. ad Antioch.



115 d Deus totus oculus, quia omnia videt: totus manus est, qua omnia operatur: totus pes est, qua ubique est. Augustin. sup. Psal. 120.



116 e Deus Sphaera, cujus centrum ubique, circumferentia nusquam. Emped.
      Intra omnia, nec inclusus; extra omnia, nec exclusus. Hildebert.



117 Psalm 18.8.



118 Apoc. 6.14.



119 Ierem. 5.21.
      Psalm 18.8.




120 1. Corint. 2. vers. 6.



121 Psalm 29. vers. 9.



122 Psalm 68. vers. 18.



123 Ios. 10.12. Sonne staet stille tot Gibeon, ende de Mane in het dal Ascalon.



124 Esai. 38. vers. 8.



125 Psalm 147.17.



126 Poëtischer beschrijvinghe van de vleeschelicke vermakelickheden des derteler jonckheydt, affgebeelt door het houwelick van Ieucht en vreucht.



127 a Het blijckt by verghelijckinghe van verscheyde plaetsen deser geschiedenisse, dat Ioseph ontrent de 27. jaren out is gheweest als hem Potiphars wijff tot hare lust versochte; hy was 17. jaren out als hy een herder des vees wert by sijne broeders; corts waer na hy in Aegypten wert ghekocht, heeft ontrent thien jaren by Potiphar, ende daer naer ontrent de dry jaren in hechtenisse geweest, in vougen dat hy 30. jaer out was, als hy voor de Pharao gebracht werd om synen droom uyt te leggen. Dat alles kan duydelick aff-genomen werden uyt Genes. 37.2. ende 41.46.



128 b Amare juveni fructus, crimen seni. Senec.



129


130


131


132


133


134 Indigna est pigro forma perire situ. Ovid.



135


136


137


138


139


140


141


142 Per voluptatem facilius



[fol. H3r, p. 61]
143 Venter mero aestuans despumat in libidinem. Hieron.



144 Ad unius horae ebrietatem nudat femoraque per 600 annos sobrietate contexerat, Hieron.



145 Aenlockende gespreck der listiger vrouwen totten dwaesachtigen Iongelinck, beschreven door Salomon Proverb. 7.15 &c.



[fol. H3v, p. 62]
146 Sicut mercator de falso panno ostendit emptori neque medium, neque finem, sed caput tantum: sic diabolus, qui peccati mercator est, ostendit fatuo peccatori solum delectationem culpae, non medium, id est, poenam gehennae, Bonavent.



147 a. Adulterium in servo acerbius punitum fuisse apud Veteres, vide apud Aerod. lib. 8. rer. jud. cap. 19.



148 b. Die maniere van doen, van outs in Aegypten ghebruyckelick gheweest te zijn, ghetuycht Diod. Sicul.
Apud Aegyptios adulteros damno virilitatis multatos fuisse testatur Diodorus Siculus.



149 .... Quin etiam illud
Accidit ut quidam testes caudamque salacem
Demeteret ferro.
Horat.



150 Gelijck hier voren pag. 50. de vleeschelicke dertelheden der onbesuysder jonckheyt by Sephyra op het lieffelickste zijn voor-gestelt, tot aen-lockinge der selver, soo wert hier in tegendeel de uytcomste van vuyle lust op het grouwelickste vertoont, om door de ysselickheyt der straffe, de leelickheyt van de daet aen te wijsen; ende hierom hebben de Lieff-hebbers der Schilder-conste, beyde de voorsz. in-vallen elck met een bysondere Plate uyt-ghebeelt.



151 Tis eertijts by vele volcken gebruyckelick gheweest, dat een man syn wijff in overspel bevonden hebbende, de selve selfs vermocht te straffen; tot welcken eynde hy onder andere haer het hayr op de kam, ende geheel kael dede aff scheeren. Cypraeus tract. de spons. cap. 5. die de redenen, waerom sulcx gheschiede, geleerdelick verclaert. In adulteris sectione capillorum, inter alias poenas animadverti solere antiqua exempla satis monent. Vid. Gell. lib. 4. cap. 3. Egregiè Tacit. de Mor. Germ. Paucissima in tam numerosâ gente adulteriae: quorum poena praesens, & maritis permissa: accisis crinibus audatam coram propinquiis expellit domo maritus, ac per omnem viam verbere agit.



152 Qualis quisque hinc exierit suo novissimo die, talis invenietur in novissimo die saeculi. Aug.


153 Corpore dormiente anima in somnis agit. Hippocr. de Insomn.



154 Corporum somnus est, sicut & mors: anima quieti nunquam succedit Tertull. cap. 25. de Anim.



155 Saepe majori fortunae locum fecit injuria.



156 Hiraclitus dixit, Vigilantibus unum communem esse mundum; sopitos in suum quemque decedere.



157 Quid prodest non habere conscium, hebenti conscientiam? Lactant. Inst. lib. 6. cap. 24. ex Senec.



158 Mala conscientia delictorum nostrorum ipsa est testis, ipsa judex, ipsa tortor, ipsa carcer, ipsa accusat, ipsa judicat, ipsa damnat, Bernhard.



159 Deum primo mentes sceleratorum terrere, antequam puniat. Cypr.



160 Conscientia cujusque propria certum est testimonium judicij Divini. Richter. Ax. 48.



161 Aurea hîc sentientia Iosephi. Satius esse conscientiae rectè factorum, quam peccati latebris fidere.



162 Amici qui sese mereri omnia praesumunt, si quidquam non extorserint atrociores sunt ipsis quoque hostibus. Aurel. Victor.



163 Oneerlicke liefde licht veranderlick in bitteren haet: exempel in Ammon en Thamar. 2. Sam. 13. 15.



164 Aut amat aut odit mulier, nihil est tertium. Senec.



165 a Malo consilio foeminae vincunt viros. Senec.



166


167


168


169


170


171


172


173


174


175


176


177


178


179


180


181


182


183


184


185


186


187


188


189


190


191


192


193


194


195


196


197


198


199


200


201


202


203


204


205


206


207


20


209


210


211


212


213


214


215


216


217


218


219


220


221


222


223


224


225


226


227


228


229


230


231


232


233


234


235


236


237


238


239


240


241


242


243


244


245


246


247


248


249


250


251


252


253


254


255


256


257


258


259


260


261


262


263


264


265


266


267


268


269


270


271


272


273


274


275


276


277


278


279


280


281


282


283


284


285


286


287


288


289


290


291


292


293


294


295


296


297


298


299


300


301


302


303


304


305


306


307


30


309


310


311


312


313


314


315


316


317


318


319


320


321


322


323


324


325


326


327


328


329


330


331


332


333


334


335


336


337


338


339


340


341


342


343


344


345


346


347


348


349


350


351


352


353


354


355


356


357


358


359


360


361


362


363


364


365


366


367


368


369


370


371


372


373


374


375


376


377


378


379


380


381


382


383


384


385


386


387


388


389


390


391


392


393


394


395


396


397


398


399
[fol. H4r, p. 63]
a. Adulterium in servo acerbius punitum fuisse apud Veteres, vide apud Aerod. lib. 8. rer. jud. cap. 19.
b. Die maniere van doen, van outs in Aegypten ghebruyckelick gheweest te zijn, ghetuycht Diod. Sicul.
a Apud Aegyptios adulteros damno virilitatis multatos fuisse testatur Diodorus Siculus.
É. Quin etiam illud
Accidit ut quidam testes caudamque salacem
Demeteret ferro.
Horat.

[fol. H4v, p. 64]
Gelijck hier voren pag. 50. de vleeschelicke dertelheden der onbesuysder jonckheyt by Sephyra op het lieffelickste zijn voor-gestelt, tot aen-lockinge der selver, soo wert hier in tegendeel de uytcomste van vuyle lust op het grouwelickste vertoont, om door de ysselickheyt der straffe, de leelickheyt van de daet aen te wijsen; ende hierom hebben de Lieff-hebbers der Schilder-conste, beyde de voorsz. in-vallen elck met een bysondere Plate uyt-ghebeelt.

[fol. I1r, p. 65]
Tis eertijts by vele volcken gebruyckelick gheweest, dat een man syn wijff in overspel bevonden hebbende, de selve selfs vermocht te straffen; tot welcken eynde hy onder andere haer het hayr op de kam, ende geheel kael dede aff scheeren. Cypraeus tract. de spons. cap. 5. die de redenen, waerom sulcx gheschiede, geleerdelick verclaert. In adulteris sectione capillorum, inter alias poenas animadverti solere antiqua exempla satis monent. Vid. Gell. lib. 4. cap. 3. Egregiè Tacit. de Mor. Germ. Paucissima in tam numerosâ gente adulteriae: quorum poena praesens, & maritis permissa: accisis crinibus audatam coram propinquiis expellit domo maritus, ac per omnem viam verbere agit.

[fol. I1v, p. 66]
Qualis quisque hinc exierit suo novissimo die, talis invenietur in novissimo die saeculi. Aug.

[fol. I2r, p. 67]
Corpore dormiente anima in somnis agit. Hippocr. de Insomn.

Corporum somnus est, sicut & mors: anima quieti nunquam succedit Tertull. cap. 25. de Anim.

Saepe majori fortunae locum fecit injuria.

Hiraclitus dixit, Vigilantibus unum communem esse mundum; sopitos in suum quemque decedere.

Quid prodest non habere conscium, hebenti conscientiam? Lactant. Inst. lib. 6. cap. 24. ex Senec.

Mala conscientia delictorum nostrorum ipsa est testis, ipsa judex, ipsa tortor, ipsa carcer, ipsa accusat, ipsa judicat, ipsa damnat, Bernhard.

[fol. I2v, p. 68]
Deum primo mentes sceleratorum terrere, antequam puniat. Cypr.

Conscientia cujusque propria certum est testimonium judicij Divini. Richter. Ax. 48.

[fol. I3r, p. 69]
Aurea hîc sentientia Iosephi. Satius esse conscientiae rectè factorum, quam peccati latebris fidere.

Amici qui sese mereri omnia praesumunt, si quidquam non extorserint atrociores sunt ipsis quoque hostibus. Aurel. Victor.

[fol. I3v, p. 70]
Oneerlicke liefde licht veranderlick in bitteren haet: exempel in Ammon en Thamar. 2. Sam. 13. 15.

Aut amat aut odit mulier, nihil est tertium. Senec.

a Malo consilio foeminae vincunt viros. Senec.

Si meae gratiae castitatis opinionem praeferes, nihil ea te juvabit, mihi crede, si ad maritum te deferam, & de stupro me appellatam dicam. Ioseph, Vers. 14.
Hy heeft ons den Hebreischen man hier in ghebracht, dat hy ons te schande make.

Marginalia bij Cats, Self-stryt

[fol. I3v, p. 70]
Oneerlicke liefde licht veranderlick in bitteren haet: exempel in Ammon en Thamar. 2. Sam. 13. 15.

Aut amat aut odit mulier, nihil est tertium. Senec.

a Malo consilio foeminae vincunt viros. Senec.

Si meae gratiae castitatis opinionem praeferes, nihil ea te juvabit, mihi crede, si ad maritum te deferam, & de stupro me appellatam dicam. Ioseph. Vers. 14.
Hy heeft ons den Hebreischen man hier in ghebracht, dat hy ons te schande make.

[fol. I4r, p. 71]
Ubi semel de erratum est in praeceps pervenietur, adeò maturè a rectis ad prava, a pravis ad praecipitia Paterc. hist. lib. 2.

Scelere velandum est scelus. Senec. Hippol.

Meis verbis majorem fidem habiturus est Petephres, quam tuis, quantum libet tua veriora fuerint. Ioseph.

[fol. I4v, p. 72]
-

[fol. K1r, p. 73]
Etiam innocentes cogit mentiri dolor. Senec.

[fol. K1v, p. 74]
Neque mulier amissâ pudicitiâ alia abnuerit.

[fol. K2r, p. 75]
a Non extorquebis amari. Claudian.

b. Omne coactum tragicum habet exitum. Bald. ad l. neque ab initio C. de nupt.

c. Blanditijs non imperio fit dulcis Venus. Senec.

[fol. K2v, p. 76]
Stultitia est venatum ducere invitos canes. Plaut.

Non potuit extorquere, quod voluit imperare. Ambros. lib. de Ioseph. cap. 5.

[fol. K3r, p. 77]
Wanneer ick slechts u hebbe, soo en vraghe ick niet naer hemel ofte aerde, wanneer my ooc lijff en ziele versmachtede, soo zijt ghy doch God alle tijt mijns herten troost, ende mijn deel. Psalm 73. 25.

Mavult acerbissima quaeque sufferre, quam oblatis perfrui. Ioseph. d. cap. 4.

a. Essendo la propria natura dell’ Armellino di patir prima la morte per fame & per sete, che imbrattarsi, cercando di fuggiré, di non passar per la brutto, per non machiare il candore e la pulitezza della sua pretiosa pelle. Paulus Iovius Dialog. dell’ Imprese Militari & Amoros.

Malo mori, quam pollui.

[fol. K3v, p. 78]
Waer de gheest des Heeren is, daer is vryheydt, 2. Cor.3.17.

Bonus animus etiam inter angustias fortune a vitae nobilitatis retinens.

Maluit liber criminis mori, quam potentiae criminosae corsortium eligere. Ambros. lib. de Ioseph. cap.5.

[fol. K4r, p. 79]
De natuerlicke mensche en begrijpt niet de dingen des Geestes, 1 Cor. 2. 14.

[fol. K4v, p. 80]
-
[fol. L1r, p. 81]
-
[fol. L1v, p. 82]
-
[fol. L2r, p. 83]
-
[fol. L2v, p. 84]
Iob 10. vers. 10.
Sap. 7. vers. 2.

[fol. L3r, p. 85]
-

[fol. L3v, p. 86]
Alle dese zijn in den gheloove gestorven, ende en hebben de belofte niet ontfangen, maer sy hebbense van verre gesien, ende gelooft, ende gegroet, Hebr. 11. 3.

Iohan.8. vers. 56.
Psalm 2. vers.6.
Esa. 9. vers. 1. 2.


De comste van den Messias is door de Propheten des ouden Testamentes by-naest met alle omstandicheden voorseyt geweest.

Sijn ontfangenisse, Esa. 7. 14. Syn geboorte Esa. 9. 6. syn lijden, Esa. 53. syn doot, Esa. 11. 9 syn opstandinge, ende syn eeuwich rijck, Esa. 61.

[fol. L4r, p. 87]
Door de comste Christi hebben alle geloovighe belofte van Vergevinge der sonden, Verlichtinge des verstants, Vernieuwinghe van wille. Actor. 5. 31.

[fol. L4v, p. 88]
-
[fol. M1r, p. 89]
-
[fol. M1v, p. 90]
Aut praesentem voluptatem elige, & amanti obsequere: aut odium meum & vindictam. Ioseph. d. cap.

[fol. M2r, p. 91]
-
[fol. M2v, p. 92]
De nacht-maer is een siecte spruytende uytte verstoptheyt vande achterste deelen der herssenen, waer door het schijnt datmen onder eenich groot gewichte smoort, ofte gheworcht wert.
Quibus viscido hùmore affectae obstructaeque sunt cerebri partes posteriores, illi comprimi ac suffocari sibi videntur in somno. Gelenus hunc morbum Ephialten, Latini Incubum: Hispani la Pesadilla, Galli la Coquomare vocant. Mart. Delrio Disquisition. Mag. lib. 4. c. 3. q. 6.

[fol. M3r, p. 93]
Beschrijvinghe van den Tweevoudighen mensche, dat is, van de strijdighe ghenegentheden van
Vlees en Geest, in de ziele woelende van de welcke Paulus Rom. 7. vers. 14. spreeckt.

a Niet de Wet Mosis (welcke Mosis eerst 65. jaren na Iosephs doot is geboren, in voegen dat de wet op den berch Sinai eerst is ghegeven na dat de kinderen Israels 430. jaer vreemdelinghen waren geweest in Aegipten, Exod. 12. Gal. 3. welcken tijdt gerekent te moeten werden niet van dat Abraham is gaen woonen in Aegipten, maer van dat hy eerstelick vertrack van Haran, bewijst Carion in syn Tijt-rekening lib. 2.) maer de oorspronckelicke Wet op de insettinge des houwelicx by Gode vercondicht Genesis. 24.

[fol. M3v, p. 94]
-
[fol. M4r, p. 95]
Biddet (seyt de Heere Christus) op dat ghy in geen besoeckinge en coomt. Luc. 2. 4. Matth. 26. 42. Marc. 14. 38.

Psalm 69. vers. 3

Esa. 63. vers. 6.

[fol. M4v, p. 96]
Gal. 2. vers. 22.

[fol. N1r, p. 97]
-
[fol. N1v, p. 98]
-
[fol. N2r, p. 99]
Ezech. 16. 13.

[fol. N2v, p. 100]
Iob. 31. 1.

Continens est, qui continet se ab externâ lasciviâ, sed non sine dolore. Intus enim cupiditatum flammis vexatur, sed nolens volens sese continet. Parae. ad cap. Gen. 39. Num. 9.

Ephes. 6. 12.

[fol. N3r, p. 101]
-
[fol. N3v, p. 102]
-
[fol. N4r, p. 103]
De Aegiptenaren hebben van alle tijden overtollich gheweest in de ydelheydt van haren gemeynden Gods-dienst, in voeghen datse niet alleenlijck Osirim, Isim, Serapim, aff-gestorven menschen, maer oock Catten, Honden, Wolven, ende Crocodillen, Goddelicke eere hebben aen-gedaen, in voughen, dat soo yemant eenige van dese gedierten doode, oock onwetende, hy dadelijc wiert om-ghebracht: ghelijck t’anderen tijden een borger van Roomen, een Catte by ongeluck gedoot hebbende, van de gemeente is verscheurt gheweest; het welcke Diod. Siculus verhaelt selfs gesien te hebben.

Sacerdotes Aegyptij Nilum Aegypti dominum antiquitus agnovêre, neque quidquam aliud eum esse, quam niliaca alluvionis uliginem. Pier. lib. Hier. 34. cap. 4.

[fol. N4v, p. 104]
Concupiscitur a Dominâ adolescens, nec ad concupiscentiam provocatur; rogatur & fugit: castum animum nec aetas adolescentiae permovet, nec diligentis autoritas: non aspectu solum, sed ipso poene complexu provocatus a foeminâ, foeminam non concupivit. Pel. ad Demetriadem.

[fol. O1r, p. 105]
Cleyne self-strijt, ofte strijdighe overlegginghe Iosephs, wat by hem te doene stont, na dat hy van sijn vrouwe ontvloden, ende sijn cleet in hare handen gelaten hadde.

[fol. O1v, p. 106]
Een wech-geloopen slave, al en draeght hy niet mede, is evenwel een dief, want hy steelt sich selven.
Servum fugitivum sui furtum facere, asserit Imperator Diocletianus in l. 1. C. de servis fugit. Et ibi D. D.

Wie is oyt te schande gheworden die op God ghehoopt heeft? Syr. 1.

Psalm 144.
[EYNDE.]
[p. 110]
a Hooghe-liedt Salomonis.

Cierlicke Laure-crans, met eerbiedighe loff-dichten, gesonden aen Ionck-vrouw Iohanna Coomans door de Const-rijcke Anna Roemers, Anno 1619.

Continue